Kaisa og Omega: Furuheimen.

Furuheimen.

Litt om furuheimen.
Hytta ble byggd av mormor og morfaren min for mange år siden.
Årstallet står i hytteboka.
Den står midt i langvassdalen 100 meter fra gårselva.
Ligger som ei perla i forfjorn med fiske og jak muligheter.
Langvannet ligger ca 10-15 min gåing fra hytta.
Det er fortsatt UTE DO i ei bu vi har kalt for
Kleggbua.
Grunnen til dette er for at det var så utrolig mye klegg når den ble satt opp.
Alt i alt er dette den beste hytta, men de mest utrulige omgivelsene.
Om sommeren er mamma oppe i hytta og koker kaffe og gjør klar mat til meg, pappa og
Arne ivar som kommer opp av elva.
Vi sitter ute og hører tydelig elva bruser nedi bakken, og ofte kommer det forbigående
og setter seg ned å tar en kopp kaffe på varandan vår, sammen med oss..
Er ei utrulig hytte.

Endelig er det snart helg igjenn, og kanskje det blir en hyttetur i helga. Håper virkelig på det, jeg får kneppe hendene mine og be om fint vær med lite minus grader. ;-)
Er ikke noe moderne hytte, så kan bli litt kaldt om natta, så for Nickolai sin del så må det ikke bli kaldt..
Satt å så gjennom bilder om jeg fant bilder av hytta, men var lite med det, men fant mye andre bilder fra året som har vært. Det har skjedd mye rart dette året, en laaaang, og plagsom graviditet, med svangerskap diabetes som jore jeg gikk opp min 30KG! va bare rundt 50 før, og nå tørr jeg særriøst ikke å gå på vekta, bekkenløsning, issasnerve, prolapps i ryggen, men alikevell har vi vært på fisketurer, og turer i marka, alt for frisk luft. :-p
Faktisk så den dagen vi dro på sykehuset når fødselen startet så sku vi egentlig på fisketur, er litt komisk å tenke på, alle var så faubauset at jeg var på fisketur i 12-13 timer, høygravid i skauen, ble værtfall mange tissepauser i fiskinga :-p

Var på Sortland i går sammen med Arne ivar, Nickolai, og Spike, og kaisa var på jobb med mamma, hun sku få slippe å være med siden hun allerede er så sliten og dårlig pga løpetida.
Dær var vi inne på den nye villmarksbutikken, jakt og fiske og fant meg ei haggel, var kjærlighet med første blikk, var ingen tvil på at det er den jeg vil ha, er en Lincoln premier Lady, skal se om jeg finner bilde på nett :-)
Var lett å gå med, og ganske behagelig, og bare rett og slett føltes rett når jeg holdt den oppe på skuldra ;-)
På den jeg skal ha, blir det høydejustering av kolbekam så det blir enda bedre.. :-)
Gleder meg veeeeeldig til å få den :)

Ellers på hundefronten er det ikke noe særlig nytt bortsett fra at den 31 jan skal kaisa oppereres, huff hvor jeg gruer meg. Men blir bedre av det, så hun må være helt i ro i 3 uker, ligge mest mulig, håper bare Spike skjønne det, men det tror jeg ikke skal bli noe problem :-)
har værtfall funne ut at magen Spike ikke tåler de nye beina til pedigree, ble heeeelt dårlig, så de får han ikke flere ganger, huff, stakars, men heldigveis bedre nå :)

Trioen.
Shanti (øverst til venstre) Zaya-Akita (i midten) og Jaco (til høyre)
Men uheldigvis er det kun hun i midten som er med oss i dag..

Noen bilder fra fjor vinter :-)

Snørekjøring gravid er ikke noe jeg tror jeg blir å gjøre flere ganger, selv om det gikk bra, men gubben sto jo å kauka (ropte) som en tulling etter meg :-P hahahaha.